Den Nordiske kamel

Hva er egentlig forskjellen mellom nordmenn, svensker, dansker og finner? Nesten daglig blir jeg utfordret på en tenkt kulturell forskjell mellom nordmenn og svensker. Men finnes det kulturelle forskjeller som skiller innbyggerne i de to landene nevneverdig? Lenge har jeg forsøkt finne en metafor som kan illustrere forskjellene.

Om å svelge en kamel!
Nordmenn snakker ofte om behovet av å svelge kameler. Kamelen uttrykker forliket (kompromiss), at en ikke alltid kan få alt en vil og derav behovet for å gjøre en oppofring for å komme videre. Kamelen kan også være bilde for en stor og nesten umulig oppgave.

I Finland og Sverige svelger man ikke kameler, men elefanter. Sak samme. Det er ikke noe vanskelig å svelge en kamel, man skal bare skjære den ned i tilrekkelig små biter og starte spisingen. Men mitt (flåsete) poeng er at nordboerne gjør dette forskjellig.

Hvordan spiser en nordmann sin kamel?
Nordmenn er ikke like opptatt av autoriteter som sine naboer, og er villige til å ta store sjanser. Når de skal stykke opp kamelen blir derfor delene relativt store. Fordelen blir at man relativt fort kan få i seg kamelen, men faren er at en av bitene blir for stor og setter seg fast (fiasko).

Svenskene er svært lojale til autoritetene og tror dypt på prosessen i seg selv. De vil derfor svært systematisk dele sin kamel i små biter som lett kan spises. Det kreves mange for å sette i seg hele kamelen og det tar tid. Fordelen er at man stort sett får i seg flere kameler enn sine naboer. Ulempen er at det tar så lang tid og at man under tiden spiser på flere kameler samtidig. Risken finnes for at ikke alle påbegynte dyr blir ferdige, og det hele kan bli kostbart.

Danskene som er mer interessert i pengene, enn prosessene velger å sette ut spisingen av kamelen til en underleverandør.

Finnene tar som nordmennene kamelen sin i store biter, kanskje enda større enn nordmennene, men forskjellen er at de kan skylle den ned med et melkeglass Vodka!

Konklusjon
Min egen erfaring tilsier at det ligger noe i Kamelen. Det kan være verdt å bygge videre på denne metaforen for å ha et svar når spørsmålet atter en gang reiser seg, hva er forskjellen på nordboerne. Så langt har jeg gjort det med stor suksess. Fortsettelse følger!