Nordisk avis

I takt med at grensene mellom landene i norden blir vagere kan en undre om ikke det er på tide at noen av avishusene forsøker seg på en nordisk avis. Eller hva med en renodlet nordisk nyhetskanal?

Selvsagt har ulike forsøkt seg (Nordens Nyheter) med ulikt hell, men det skulle være rom for å samordne nyheter som har et nordisk preg. Aviskonsernene er jo i høyeste grad godt etablerte i Norden, og skulle kunne samle nordisk material ved å utnytte eksisterende produksjon (typ: Aftenposten, Svenska Dagbladet og Berlingske Tidene).

Språket er i seg selv det minste hinder så vidt jeg kan bedømme. Om ikke annet kunne man by opp en nettavis med nordisk ambisjon. Dagens Industri annonserer med at de er størst i Norden, men særlig nordiske er de jo ikke med tanke på sin profil som ikke retter seg mot det norske eller danske markedet overhodet.

Nordisk Avis online?
Det kanskje er en lang vei å skape en avis på trykk for alle de nordiske landene, men Le Monde Diplomatique (LMD) er et forsøkt som jeg liker svært godt, selv om den kun kommer en gang i måneden. Ariklene fra LMD finnes jo på nett i et omfattende arkiv. Uansett er LMD en nisje-avis og en del av et større prosjekt basert i Frankrike med forgreininger i hele verden.

På Blogg-siden er jeg gjort oppmerksom på at det finnes seriøse iniativ. La meg trekke frem iNorden som har kommet et stykke på vei. Sidene (Bloggen) inneholder mye stoff, og det skal bli spennede å se hvor dette prosjektet er på vei. Det betyr i alle fall at det finnes et behov og et publikum for nordisk nyhetsinnhold.

Vel - det var bare en tanke. Jeg får utvikle den litt fremover.

Den Nordiske kamel

Hva er egentlig forskjellen mellom nordmenn, svensker, dansker og finner? Nesten daglig blir jeg utfordret på en tenkt kulturell forskjell mellom nordmenn og svensker. Men finnes det kulturelle forskjeller som skiller innbyggerne i de to landene nevneverdig? Lenge har jeg forsøkt finne en metafor som kan illustrere forskjellene.

Om å svelge en kamel!
Nordmenn snakker ofte om behovet av å svelge kameler. Kamelen uttrykker forliket (kompromiss), at en ikke alltid kan få alt en vil og derav behovet for å gjøre en oppofring for å komme videre. Kamelen kan også være bilde for en stor og nesten umulig oppgave.

I Finland og Sverige svelger man ikke kameler, men elefanter. Sak samme. Det er ikke noe vanskelig å svelge en kamel, man skal bare skjære den ned i tilrekkelig små biter og starte spisingen. Men mitt (flåsete) poeng er at nordboerne gjør dette forskjellig.

Hvordan spiser en nordmann sin kamel?
Nordmenn er ikke like opptatt av autoriteter som sine naboer, og er villige til å ta store sjanser. Når de skal stykke opp kamelen blir derfor delene relativt store. Fordelen blir at man relativt fort kan få i seg kamelen, men faren er at en av bitene blir for stor og setter seg fast (fiasko).

Svenskene er svært lojale til autoritetene og tror dypt på prosessen i seg selv. De vil derfor svært systematisk dele sin kamel i små biter som lett kan spises. Det kreves mange for å sette i seg hele kamelen og det tar tid. Fordelen er at man stort sett får i seg flere kameler enn sine naboer. Ulempen er at det tar så lang tid og at man under tiden spiser på flere kameler samtidig. Risken finnes for at ikke alle påbegynte dyr blir ferdige, og det hele kan bli kostbart.

Danskene som er mer interessert i pengene, enn prosessene velger å sette ut spisingen av kamelen til en underleverandør.

Finnene tar som nordmennene kamelen sin i store biter, kanskje enda større enn nordmennene, men forskjellen er at de kan skylle den ned med et melkeglass Vodka!

Konklusjon
Min egen erfaring tilsier at det ligger noe i Kamelen. Det kan være verdt å bygge videre på denne metaforen for å ha et svar når spørsmålet atter en gang reiser seg, hva er forskjellen på nordboerne. Så langt har jeg gjort det med stor suksess. Fortsettelse følger!

25 millioner

Konsolidering er nökkelordet for de nordiske landene for öyeblikket. Den siste tiden har Telenor, Telia Sonera, Tele2 og de andre aktörene i telecom endret hjemmemarkedet fra de gamle monopolene (Televerket) til norden. I Telenor finnes ikke lengere den störste kundegruppen i Norge.

Innen for logistikk endres også kartet nå.  Posten Norge, Finland og Sverige endrer i disse dager sitt hjemmemarked til norden. Det betyr en enorm konsolidering med oppkjöp, nyetableringer og da selvsag, utfordringer. Hva er det nordiske markedet? Hvordan skiller dette markedet seg fra det norske, svenske, finske og danske?

Slår man sammen markedene i de nordiske landene utgjör dette 25 millioner kunder. Altså på nivå med hele Nord-Tyskland. Har man norden som utgangspunkt finnes det synergier for de store selskapene (stordrift), men det finnes også mange utfordringer. For alle kan ikke lykkes med sine nordiske strategier. Samtidig som norden er på vei til å bli et marked, så åpnes også konkurransen for de store europeiske aktörene. Er vi klare for det? Hvordan kommer norden se ut om 25 år?

I denne bloggen tar jeg for meg mine hverdagserfaringer som nordisk borger. Jeg har jobbet med Telenors nordensatsninger og jobber i dag med den svenske postens nordenekspansjon og skal selvsagt forsöke å bidra med erfaringene rundt dette arbeidet som det skrider fram.

 Stockholm Mars 2008